Fables 16: Super Team

En av et helt lass med tegneserier jeg bestilte fra Outland på svartfredag. Det vil ta meg litt tid å lese gjennom dem (spesielt siden jeg i det siste også har kjøpt en pen haug med brukte tegneserier på auksjon), og jeg kan heller ikke love anmeldelser av alle.

Fables er en serie jeg har lest i flere år nå, men det er også en serie som ble produsert over enda flere år. Super Team ble gitt ut i 2011, så vi kan trygt si at jeg er litt på etterskudd. Serien har hatt sine oppturer og nedturer gjennom årene, og har en haug med spin-offs som jeg så langt ikke har rørt.

Denne boken inneholder tre historier:

The Ascent

Her starter handlingen i Woodlands kontoravdeling, som har vært isolert fra omverdenen siden Woodland-bygningen kollapset. Her er det fortsatt Bufkin som styrer, etter å ha bekjempet de onde kreftene som truet. Han føler seg ganske høy på pæra, og i et forsøk på å få ham ned på jorda igjen forteller det magiske speilet ham at han må gjennom noen flere prøvelser før han kan hvile på sine laurbær. Den neste prøvelsen hans er å klatre det enorme treet på kontoret, i håp om at det fins en portal til en annen verden der oppe. Bufkin begir seg modig ut på oppdraget, og en av maiskornjentene sniker seg med i lomma hans.

Det viser seg at det faktisk er en portal der oppe, til det magiske landet Ev, nabolandet til Bufkins eget magiske hjemland Oz. Der blir han involvert i opprørsbevegelsen, før kapitelet runder av, og dermed setter opp grunnlaget for en ny historie.

Personlig har jeg ikke noe forhold til Trollmannen fra Oz; jeg har aldri lest boka, og heller aldri sett den høyt aktede filmversjonen fra 1939. Jeg føler dermed ikke den nostalgien over å lese dette som sikkert mange av hjemmepublikumet til serien opplevde, og de fleste av referansene til historien (som det også er mange av i tidligere Fables-bøker) går over hodet på meg.

Denne korte historien er ikke etter min mening sterk nok til å fungere skikkelig uten denne nostalgien, og for min del er derfor dette den svakeste historien i denne boka, og kanskje også den svakeste av Bufkins eventyr i Woodlands-kontoret.

Super Team

Her fortsetter vi hovedhistorien til serien, hvor fablene har måttet flykte til Flycatchers magiske kongerike Haven, som nå er under beleiring av mister Dark. Flycatcher bruker det meste av sin energi på å opprettholde barrièren som holder fienden deres ute, men han blir gradvis svakere, og fablene er derfor i gang med å sette sammen et kamplag av fryktløse fabler til et siste forsøk på å bekjempe mister Dark. Tegneserienerden Pinocchio insisterer på at det bør gjøres etter superhelt-prinsippet, med ham selv som deres rullestolbrukende leder Professor F. Her legges det altså opp til både hyllest og harselering av superheltsjangeren.

Samtidig blir Bigbys far Nordavinden tvunget til å ta en vanskelig avgjørelse. Hans ære tvinger ham til å overholde et løfte han avgav for mange år siden om å utslette alle zephyrer, og han må derfor dra til Haven for å finne og drepe sitt eget barnebarn.

Som vanlig er det fornøyelig når skaperne forsøker seg på en ny sjanger. Serien spiller på mange av de velkjente superheltklisjeene, i grenselandet mellom hyllest og parodi. Det er underholdende å se de kjente figurene prøve å tilpasse seg de stereotype superheltrollene, og Pinocchio bidrar med gode observasjoner og en passelig urealistisk slagplan.

Som skaperne noen ganger liker å gjøre styrer de forventningene våre i én retning, og når vi tror vi vet mer eller mindre hvordan handlingen skal utfelle seg kommer den virkelige handlingen plutselig og overraskende inn fra sidelinja. Litt for plutselig i dette tilfellet mener jeg, og dette er den eneste delen av historien jeg er noe misfornøyd med. Avslutningen blir for brå og samtidig for antiklimatisk, spesielt med tanke hvor lenge skaperne har bygget opp mister Dark som antagonist.

Waking Beauty

Her får vi en oppdatering om hva som skjer i restene av Gepettos gamle imperium. Hovedstaden er fortsatt under Torneroses forhekselse, og det meste av det gamle imperiets høytstående ledere og byråkrater ligger sovende rundt omkring i den tornedekte byen. Historien introduserer oss for to rivaliserende opportunister som begge kaller seg selv keiser. Den ene av dem forsøker å vekke Tornerose ved å masseprodusere prinser i håp om at en av dem skal vise seg å være hennes sanne kjærlighet, mens den andre anser at han har mer å vinne på at hun fortsetter å sove, noe han ønsker å oppnå med hjelp fra sine spesialtrente ninja-gobliner.

Som du kanskje skjønner er denne historien mest av alt en komedie, men hendelsene her vil nok allikevel vise seg å få dramatiske følger for landene som tidligere var provinser i imperiet. Jeg synes denne krote historien var høydepunktet og en solid avslutning på en bok som ellers vare bare litt over middels.

Ekstramateriale

Som i mange av de tidligere utgivelsene får vi se opptrykk av forsidene til originalutgivelsene. Dette er vanligvis flotte bilder, i en mer kunstnerisk stil enn selve tegneserien. Vi får også se en del skisser av de forskjellige medlemmene av superheltgjengen, inkludert noen kostymedesign som endte opp ubrukte. Ekstramateriale er jo som oftest mest for de spesielt interesserte, men jeg setter i hvert fall pris på å få et lite blikk på innsiden av tegneprosessen.

Dom

Med en litt svak start, noen bølgedaler underveis, og en solid avslutning, så vil jeg si at dette totalt sett var litt over middels hva Fables angår. Fansen vil nok fryde seg, mens de som har mindre til overs for serien neppe har nådd så langt uansett.